Synstest – hvorfor sjekke synet?En grundig synsundersøkelse avdekker synsfeil og øyesykdommer tidlig.
Godt syn er noe mange av oss tar som en selvfølge. Synsendring skjer ofte gradvis, og det er ikke sikkert du merker det før synet er ganske så svekket.
Bestill synsundersøkelse
Hvorfor ta synstest?
Kanskje gjør du som mange andre, du tilpasser hverdagen til synet ditt. Er du en av dem som leser mindre eller har sluttet med en hobby som du har vært glad i?
Forandringer i synet er den vanligste grunnen til at folk går til optikeren. Men visste du at det også finnes en annen grunn til at du bør oppsøke oss jevnlig? Vi undersøker øyehelsen din på hver eneste synsundersøkelse.
Synstest – trinn for trinn
1. Innledende samtale
Optikeren stiller deg spørsmål om synet ditt, brillen din, synsbehov på arbeid og i fritiden, forventninger, symptomer og helserelaterte spørsmål.
2. Innledende undersøkelse
Vi sjekker synsstyrke, samsyn, sidesyn, det ytre og indre øyet med spaltelampe, og tar ofte et netthinnebilde.
3. Utmåling av brillestyrke
Optikeren måler styrken din og du sammenligner ulike glass. Du får svar på om du er nærsynt, langsynt, har astigmatisme eller presbyopi.
4. Konklusjon og oppsummering
Vi går gjennom resultater og foreslår løsninger: briller, kontaktlinser, synstrening, eventuelt henvisning til øyelege.
1. Innledende samtale
Synsundersøkelsen starter med at optikeren stiller deg spørsmål som er viktige for at undersøkelsen blir tilpasset deg, og for at resultatet skal bli best mulig. Det vil være spørsmål om synet ditt, brillen din, synsbehov på arbeid og i fritiden, forventninger, symptomer, og helserelaterte spørsmål. Optikeren er helsepersonell og har taushetsplikt.
2. Innledende undersøkelse
For å få en oversikt over synet og øyehelsen din vil optikeren ta en del målinger og undersøkelser. Det som sjekkes er blant annet:
- Synsstyrke – Hvor klart og skarpt du ser både uten briller og eventuelt med de gamle brillene dine.
- Samsyn – Hvordan øynene dine samarbeider.
- Sidesyn – Vi måler ytterkantene av synsfeltet. Innskrenket synsfelt kan være indikasjon på enkelte øyesykdommer, og da vil hele synsfeltet bli undersøkt nærmere. Det samme gjelder ved attest i forbindelsen med førerkort.
- Det ytre og indre øyet – Ved undersøkelse av det ytre øyet ser man på øyelokk, tårefilm og hornhinne, samt iris, pupillen og linsen. Optikeren bruker da et spesielt mikroskop, kalt spaltelampe. Med det indre øyet mener man selve øyebunnen (fundus). Dvs. netthinnen i bakkant av øyet sett gjennom pupillen. Her ser man blant annet blodårer og nerver. For å undersøke øyebunnen kan man bruke ulike instrumenter, og mange bruker ofte å ta et netthinnebilde (fundusfoto).
Helseundersøkelse av øynene gjør vi for å sjekke om øynene er friske. Hvis vi får mistanke om sykdom, som f. eksempel grå stær (katarakt), grønn stær (glaukom), diabetes, høyt blodtrykk, betennelser, eller sykdommer i netthinnen henviser vi deg videre til øyelege/lege.
Bør jeg ta en trykkmåling?
For personer over 40 år anbefaler vi å ta en trykkmåling. Forhøyet trykk, endringer i trykket eller forskjell i trykkmåling mellom høyre og venstre øye kan være indikasjon på øyesykdommen grønn stær (glaukom). Det kan også for personer under 40 år være aktuelt å ta trykkmåling, da med bakgrunn i funn eller opplysninger fra den innledende samtalen.
3. Utmåling av brillestyrke
Først gjør optikeren en måling av styrken din med et instrument. Denne målingen gir et godt utgangspunkt for en mer nøyaktig måling. Nå skal du svare på noen spørsmål der du blir bedt om å sammenligne et bilde når du ser gjennom ulike glass og si hva som er best. Noen synes dette er vanskelig og er redd for å gjøre feil. Men – ta det helt med ro, optikeren vil dobbeltsjekke. Hvert øye måles først hver for seg, så sammen.
Ut fra dette vil optikeren finne din brillestyrke. Brillestyrken blir satt inn i en prøvebrille, og du får et inntrykk av hvor godt du vil se med brillen du velger.
Du får nå svar på om du har en synsfeil. Vanlige synsfeil er:
- Nærsynt – ser dårlig på langt hold. Du kan oppleve å se bedre hvis du myser.
- Langsynt – ser dårligere på nært hold. Mange langsynte blir også slitne av å lese.
- Astigmatisme (skjeve hornhinner) – rette streker kan se skjeve ut og bildet kan flyte ut.
- Presbyopi (syn 40+) – fokuseringsevnen avtar og gir ulik styrke på avstand og nær. Det er særlig vanskelig å lese på nær. Du merker det mest på liten skrift, og i litt dårlig belysning. Du som er nærsynt, vil merke at du leser bedre når du tar av deg brillene.
4. Konklusjon og oppsummering av synstesten
Som avslutning på synsundersøkelsen vil optikeren, sammen med deg, gå gjennom hva som er undersøkt og målt, og fortelle deg hva resultatet ble.
Du vil få forslag til aktuelle løsninger som:
- Briller
- Kontaktlinser
- Synstrening
- Synskirurgi
- Gode råd
- Eventuelt henvisning videre til annet helsepersonell som øyelege, lege eller andre
Alle resultater, funn og evt. bilder blir lagret i journalen din. Disse vil optikeren bruke som sammenligning ved senere undersøkelser.
Optikeren vil også foreslå å avtale tid for ny synsundersøkelse/kontroll, vanligvis etter mellom 1–3 år, men dette vil være individuelt utfra ditt syn og øyehelse.
Tilleggsundersøkelser
Noen ganger vil optikeren gjøre tilleggsundersøkelser på bakgrunn av informasjon som kommer frem i løpet av synstesten. Her er de vanligste:
Utvidet synsfeltundersøkelse
Måler synsfeltet med et perimeter for å avdekke avvik som kan skyldes skader eller sykdommer.
Fargesynstest
Sjekker for fargesvakhet. 1 av 12 menn har rød/grønn fargesvakhet i Norge.
Samsyn og samsynsmåling
Måler hvor godt øynene samarbeider på langt og kort hold. Ved avvik kan synstrening eller briller hjelpe.
Tilpassing av kontaktlinser
Optikeren undersøker øyelokk, tårefilm og hornhinne og finner linser som passer perfekt.
Tørre øyne
En folkesykdom – rennende øyne er et av de vanligste tegnene. Oftest er det hjelp å få.
Utvidet synsfeltundersøkelse
For å få mer detaljer om hvordan synsfeltet fungerer kan man måle det ved å bruke et instrument, kalt et perimeter. Her vil du bli presentert for lysglimt av ulik styrke rundt om i synsfeltet når du holder hodet og øynene i ro. Dette blir registrert og man kan finne evt. områder i synsfeltet som har avvik. Avvik gir ulike mønster og kan skyldes skader eller sykdommer.
Fargesynstest
Den mest brukte testen går ut på å se tall i et fargemønster. Hvis du leser feil tall eller ikke ser tallet kan du ha en fargesynsfeil. Ved ulike yrker kreves et normalt fargesyn, og det er greit å vite når skal søke utdanning. Det finnes mer avanserte tester for å fastslå mer eksakt fargesvakhet. Enkelte sykdommer kan også gi utslag på fargesynet.
På folkemunne er det mange som snakker om fargeblindhet. Det er svært få personer som er fargeblinde, som ikke klarer å skille farger i det hele tatt. Fargesvakhet derimot, er ikke så uvanlig. I Norge har 1 av 12 menn en rød/grønn fargesvakhet. Av kvinnene er det kun 1 av 200 som har den samme fargesvakheten.
Samsyn og samsynsmåling
Øynene dine må samarbeide for å ha et godt syn. Hvis ikke begge øynene uanstrengt retter seg mot samme punkt, vil du fort bli sliten eller kunne se dobbelt. Er avviket for stort vil ikke øynene klare å samarbeide i det hele tatt. Du skjeler.
Optikeren måler hvor godt øynene samarbeider både når de ser på langt og kort hold. Det blir målt om du har avvik og om øyemusklene selv har kraft til å rette det opp. Det blir også målt hvor god fokuseringsevne du har. Linsen inne i øyet vil krumme seg mer når du ser på nært hold. Optikeren kan måle effekten av denne krumningen. Det at muskler og fokusering fungerer godt sammen gir et uanstrengt godt syn.
Hvis det skulle vise seg at øynene dine ikke samarbeider godt nok er det hjelp å få. Det kan være synstrening eller briller, men det kan også være henvisning til øyelege.
Barnas øyne er i utvikling og det er viktig at begge øyne får stimuli for å kunne se godt. Les mer om barns syn her.
Tilpassing av kontaktlinser
Ved tilpassing av kontaktlinser undersøker optikeren nærmere, øyelokk, tårefilm og hornhinne. Optikeren tar også mål av hornhinnen. Du får da prøve linser som passer deg og ditt syn. Linsene skal sitte perfekt og du skal se godt.
Det vil bli gitt grundig praktisk opplæring i hvordan du skal sette inn og ta ut linsene, og hvordan du skal behandle dem.
Tørre øyne
Tørre øyne er å regne som en folkesykdom. Veldig mange mennesker er plaget av dette, men vet ikke selv at det er tørre øyne som er problemet. For hvem skulle tro at rennende øyne er et av de vanligste tegnene på tørre øyne? Dersom du er plaget av tørre øyne, er det oftest hjelp å få. Vi anbefaler at du begynner med å ta deg en tur til optikeren.
Synstest for førerkort
For å få utstedt eller fornyet førerkortet i Norge, må du oppfylle synkravene i førerkortforskriften. En autorisert optiker kan utføre synstest for førerkort og utstede helseattest.
Synkrav for førerkort
- Synsstyrke – Du må ha en synsstyrke på minst 0,5 (med begge øyne åpne, eventuelt med korrigering).
- Synsfelt – Du må ha et tilstrekkelig synsfelt. Innskrenket synsfelt kan føre til at du ikke oppfyller kravene.
- Dobbeltsyn – Du skal ikke ha dobbeltsyn (diplopi) som påvirker kjøringen.
Hva hvis du ikke oppfyller kravene?
Hvis synstesten viser at du ikke oppfyller kravene, kan optikeren anbefale briller eller kontaktlinser som korrigerer synet til nødvendig nivå. I noen tilfeller vil du bli henvist til øyelege for videre vurdering.
Hvor ofte bør du sjekke synet?
Vi anbefaler en synsundersøkelse hvert 1–3 år, avhengig av alder og øyehelse. Synendringer skjer gradvis, og du merker det kanskje ikke selv. Spesielt viktig er det å sjekke synet jevnlig etter fylte 45 år, da fokuseringsevnen naturlig avtar.
Ofte stilte spørsmål
Hva koster en synstest?
Du finner priser på butikkenes hjemmesider. Finn din lokale optiker.
Hvor lang tid tar en synstest?
Den tar som oftest mellom 30–60 minutter. Lengst tid tar det som regel første gang du er hos optikeren.
Hva er forskjellen på synsundersøkelse og synstest?
Synsundersøkelse blir på folkemunne også kalt synstest eller synsprøve. Alt betegner egentlig det samme. Det er noen som kun tenker på måling av synsstyrken når de kaller det synstest. Derfor bør du spørre om du får sjekket både syn og øyehelse ved bestilling av time.
Gjør det vondt å sjekke synet?
Nei, det gjør ikke vondt å ta en synstest. Det kan være litt anstrengende, da du må svare på en del spørsmål. I noen tilfeller bruker vi dråper for bedre å se inn i øyet. Det kan være litt ubehagelig, men kan være nødvendig for et pålitelig resultat.
Kan jeg sjekke synet ved sykdom eller forkjølelse?
Nei, du skal ikke ta en synsundersøkelse hvis du er syk/forkjølet.
Trenger jeg synstest for førerkort?
Ja, for å få eller fornye førerkortet kreves det at du oppfyller synkravene i førerkortforskriften. En optiker kan utføre synstest for førerkort og utstede helseattest.